På onsdagene har vi uformelle politiske dialoger. Vi møtes på Humlen Café i Asker mellom kl 19 og 21. 

Tema onsdag 11/11 er Arealforvaltning. Hvordan utvikler vi Asker på naturens premisser?

Arealpolitikken former kommunen for generasjoner framover. Valg om hvor vi bygger, hva vi verner og hvordan vi bruker arealene påvirker naturmangfold, matjord, klima, lokalsamfunn og innbyggernes livskvalitet. Samtidig er arealer en begrenset ressurs, og beslutningene som tas i dag er ofte irreversible.

Rødt mener arealforvaltningen må bygge på langsiktighet, føre-var-prinsippet og en demokratisk prosess der naturens og fellesskapets interesser veier tungt. Formålet med denne dialogen er å diskutere hvordan Asker kan utvikles på en måte som ivaretar behovet for boliger og arbeidsplasser, samtidig som natur, matjord, friluftsområder og innbyggernes medvirkning sikres. Gjennom forskjellige problemstillinger ønsker vi å identifisere hvilke prinsipper og politiske prioriteringer som bør ligge til grunn for Askers arealpolitikk i tiårene som kommer.

Tema onsdag 28. oktober er saker som skal behandles i Utvalg for Velferd og Utvalg for Medborgerskap.

Forslag mulige drøftingspunkter 

Halvårsrapporten 2026 for Velferd i Asker: 

Viser rapporten at Asker utvikler bedre velferdstjenester for innbyggerne, eller først og fremst at kommunen forsøker å løse økonomiske utfordringer gjennom omstilling og effektivisering?

Kommunale boliger: 

Hvorfor står boliger tomme på grunn av manglende driftsmidler, samtidig som innbyggere venter på bolig? Ventetiden for personer med funksjonsnedsettelser er fortsatt svært lang. 

Eldreomsorg: 

Kommunen planlegger lavere dekningsgrad for heldøgnsomsorg. Hvordan skal vi sikre at flere kan bo hjemme uten at ansvaret skyves over på pårørende?

Ventelister og kapasitet: 

Ergoterapitjenesten har fortsatt lang ventetid. Har tjenestene tilstrekkelig bemanning og kapasitet til å møte behovene?

Psykisk helse og rus: 

Hvordan sikrer vi egnede boliger og oppfølging for mennesker med sammensatte behov, særlig unge med store psykiske helseutfordringer?

Forebygging eller innsparing: 

Kommunen ønsker at flere skal mestre livet hjemme. Hvordan sikrer vi at dette gir bedre livskvalitet, og ikke først og fremst blir et tiltak for å redusere kostnadene?

Kompetanse og arbeidsmiljø: 

Hva gjøres for å rekruttere og beholde ansatte, sikre fagkompetanse og gi ansatte tid til å følge opp brukerne forsvarlig?

Avvik og kvalitet: 

Rapporten viser 1 590 avvik første halvår, men tallgrunnlaget er ikke kvalitetssikret i samme omfang som tidligere. Hvordan sikrer kommunen at avvik blir fulgt opp og fører til forbedringer?

Harmonisering av utleie av lokaler

Likebehandling og inkludering: 

Er det rimelig å ta betalt for bruk av ledige kommunale lokaler når målet er mer aktivitet og mindre utenforskap? Bør åpne og inkluderende tilbud prioriteres tydeligere?

Konsekvenser og evaluering: 

Flere forslag om gratis bruk avvises med henvisning til kostnader og kapasitet som ikke er fullt ut utredet. Hvordan sikrer vi at prisregulativet ivaretar fellesskapets behov, og at ordningen evalueres etter to år?

Evaluering av Områdeforumene

Reell innflytelse: 

Områdeforumene vurderer lokale saker som relevante, men opplever mindre gjennomslag i kommunens prioriteringer. 

Et nærdemokrati for alle: 

57 780 innbyggere mangler i dag et områdeforum, og deltakelsen representerer ikke nødvendigvis hele befolkningen. 

Ressurser og politisk forankring: 

Kommunens tilskudd er redusert fra 250 000 til 50 000 kroner per forum, med planlagt avvikling. 

Dette er frivillighets kommunen

Fine ord og mindre penger: 

Rapporten beskriver et godt samarbeid, men tilskuddene er redusert. Hvis rammen kuttes med ytterligere 1,21 millioner kroner, vil den være 31 prosent lavere enn i 2024. 

Frivillighet eller erstatning for kommunale tjenester?

Rapporten understreker at frivilligheten ikke skal erstatte kommunens tjenester. Hvordan sikrer vi det?

Hvem får delta? 

Frivilligheten skaper viktige møteplasser, men økonomi, språk og manglende nettverk kan hindre deltakelse. Hvordan kan kommunen bruke tilskudd, gratis lokaler og bedre informasjon til å sikre at flere, særlig barn og unge, får delta uavhengig av familiens økonomi og bakgrunn?

Endring av kulturloven:

Faglig uavhengighet og politisk styring: 

Hvordan sikrer vi at politikere fastsetter mål og budsjetter, men ikke griper inn i konkrete faglige vurderinger av kulturtilbud, arrangementer og litteratur?

Biblioteket som demokratisk møteplass: 

Hvordan kan vi sikre at biblioteket gir rom for ulike meninger, også de som utfordrer flertallet, uten at det blir styrt av politiske eller kommersielle særinteresser?

Fra lov til praksis: 

En lokal redaktørplakat kan tydeliggjøre biblioteksjefens ansvar og uavhengighet. Hvordan sikrer vi at dette også får reell betydning for kommunens øvrige kulturvirksomhet, tilskuddsordninger og politiske prioriteringer?

Tema onsdag 21. oktober er kunstig intelligens, teknologi, demokrati og fellesskap.

Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, offentlig sektor og hvordan vi lever. Teknologien kan bidra til produktivitet, bedre tjenester og muligheter, men reiser også spørsmål om makt, personvern, arbeidsplasser, demokrati og fordeling. Hvordan utviklingen styres politisk, vil ha betydning for hvem som får gevinstene og hvem som bærer kostnadene.

Rødt mener at teknologisk utvikling skal komme samfunnet til gode, ikke bare teknologiselskapene. Formålet med denne dialogen er å diskutere hvordan kunstig intelligens kan brukes på en måte som styrker fellesskapet, beskytter demokratiet og gir rettferdig fordeling av verdiskapingen. Samtidig trenger vi å utforske hvilken rolle kommunen kan og bør spille, og hvilke prioriteringer Rødt Asker bør gjøre når vi utvikler en lokal politikk for kunstig intelligens i Asker.

I denne sammenhengen bør vi diskutere hva kunstig intelligens egentlig gjør med arbeidslivet og samfunnet vårt.

KI blir presentert som en teknologi som skal spare oss for tid og gjøre oss mer effektive. Men det er ikke sikkert at vi samlet sett sparer tid. Når det blir enklere å produsere rapporter, dokumenter og henvendelser, øker også mengden arbeid som andre må håndtere.

Vi kjenner igjen dette fra e-posten. Den skulle gjøre kommunikasjonen enklere, men førte også til flere meldinger og mer arbeid. KI kan forsterke denne utviklingen.

Det avgjørende spørsmålet er hvem som får gevinsten. Dersom en ansatt kan utføre en oppgave dobbelt så raskt, betyr det da at vedkommende får bedre tid til andre oppgaver, eller at arbeidsgiveren forventer dobbelt så mye arbeid?

I offentlig sektor kan dette få store konsekvenser. Vi trenger ikke bare raskere saksbehandling, men også gode vurderinger, faglig kvalitet og tid til å møte mennesker som trenger hjelp.

Jeg mener derfor at vi må diskutere KI som et politisk spørsmål, ikke bare som et teknologisk fremskritt. Teknologien kan gi oss muligheter, men vi må bestemme hvordan den skal brukes, og hvem som skal få fordelene.

Skal KI først og fremst gjøre det mulig å produsere mer med færre ansatte, eller skal vi bruke teknologien til å få bedre tjenester, mindre arbeidspress og mer tid til mennesker?

Stener 20.oktober 2026